Hvert eneste år kommer vinteren som en overraskelse, både på østlendinger, og nå også på resten av Europa:
Advarer mot langvarig flykaos (Aftenposten).
Det er selvsagt helt forferdelig å havne oppi en slik situasjon som reisende, og all min medfølelse til dem som må sitte i terminalbygningene dag ut og dag inn for å vente på beskjed. Jeg har selv vært værfast i København i ett døgn på grunn av vinter, og jeg kjenner igjen desperasjonen og stresset.
Når det er sagt er det rett og slett merkelig at dette rammer så hardt. Man skulle jo tro at profesjonelle mennesker (dvs. de som driver flyplassene, de som brøyter veier, osv.) kunne følge med på værmeldinger og forberede seg på det som kommer. Det er jo ikke umulig å faktisk kalle inn ekstramannskaper og ekstra maskiner før det blir for ille?
Nei, det handler nok om penger. Eller rettere sagt, om sparing av penger. Det å være forberedt på det verste gjelder ikke for blårussen med Excel-ark. De kan aldri være forberedte på annet enn gjennomsnittsnivå, eller helst litt under det. Så i stedet ser de det an, og bruker media til å skylde det på «ekstremvær». Det har jo ikke blitt noe særlig mer ekstremt de siste 20-30 åra. Det eneste som har blitt ekstremt er innsparingene. Alt skal være så billig som mulig, man tenker ikke på at kvalitet faktisk koster.
Vi ender derfor opp med dårligere folk, dårligere forberedelser, dårligere utstyr, og påstanden om dårligere vær. Og hvorfor? Fordi vi har gitt ansvaret til folk som faktisk ikke er kompetente nok til å gjøre jobben. Fordi vi er opptatte av å betale minst mulig for mest mulig.
Og hvem blir så taperne? Ja, det blir jo oss, det…